Har man lest seg litt opp på forbrukslån og hvordan disse fungerer, så har man helt sikkert lagt merke til at dette er en lånetype der sikkerhet ikke er nødvendig. Og for de aller fleste er dette en stor fordel, ettersom man da får et kjapt lån uten de veldig kompliserte søkekriteriene. Derfor er de færreste interesserte i å stille med sikkerhet når man snakker om forbrukslån – men kunne det vært en idé for å få lavere rente?
Forbrukslån med sikkerhet er sjelden vare
Litt av utgangspunktet for den høye renten på forbrukslån er nettopp fordi banken tar høyere risiko siden lånekundene ikke stiller med sikkerhet i form av egenkapital eller pant i eiendom. Derfor kunne det ha vært gunstig for din del å stille med sikkerhet for lånet, men dessverre er ikke dette noe som praktiseres blant norske banker. Akkurat hvorfor har vi ikke noe klart svar på – annet enn at de definitivt ville tjent langt mindre penger dersom kundene skulle ha stilt med sikkerhet for å låne. Dessuten er det kanskje ikke noen god idé å pantsette bolig og bil for å ta opp et lån til forbruk?
Av og til er sikkerhet nødvendig …
Men det gjelder ikke for folk flest, og det er stort sett kun hvis man har betalingsanmerkninger eller inkassosaker at banken vil kreve sikkerhet for å låne deg penger. Dette er dog ikke gunstig i det hele tatt, og sikkerheten er rett og slett nødvendig fordi man har vist seg å være en dårlig betaler tidligere. Som regel dreier det seg da om at man søker om lån til refinansiering, og ikke fordi man ønsker å låne mer penger. Derfor er det altså ikke noe drømmesituasjon at man «får lov til» å stille med sikkerhet, men heller et siste krav fra banken i et forsøk på å hjelpe deg.
Hva kan stilles som sikkerhet?
Som regel må det være en verdifull gjenstand av betydning som banken kan ta pant i. Det desidert mest normale er bolig/eiendom, hytte eller bil. Det som er viktig å tenke på når man pantsetter objekter som dette er at du ikke er den reelle eieren lengre. Slutter du å betale for deg så kan objektet bli lagt ut for tvangssalg, og da selges det gjerne til en langt lavere pris enn markedsprisen. Det å stille ting som sikkerhet innebærer altså en viss risiko, og bør unngås med mindre det er nødvendig.